Hjemmelagede marshmallows

Søtt.. Mykt... Funky!

Onkelfarsdagskake

Litt av en mission, å plutselig innse at det er onkelfarsdag og at man ikke har bakt kake, og desuten har besøk av to (onkel)unger ekstra... Jeg gikk igjennom mitt nye kjøkkenbibliotek fra 1971 (som kjent var de flinkere å lage mat før enn nå, så hvem trenger Hellstrøm?) Iallefall, med mine begrensede kjøkkenmidler (eneste grunnen til at jeg har kjøpt bakepulver det siste året er for å vaske kasseroller Gubbetingen har brent et eller annnet fast i) måtte jeg finne ei kake som så spiselig ut.. Valget falt på noe som kaltes for "Sjokoladekake".

Dette så jo ikke for vanskelig ut... Hvis vi ser bort fra det faktum at sjokolade blir spist opp før det rekker å bli søndag her i huset. Vel, da har to av ungene noe å gjøre så jeg sender dem på butikken. I all hast ifølge meg, og IKKE ifølge dem. De måtte jo bare en liten tur innom parken først før de kom hjem.

Jeg og treåringen valgte å bruke goood tid på å fnise oss igjennom luftiggjøring av sukker og innrøring av egg. Dette var fryktelig spennnende å være med på. Spesielt siden det ikke var kake helt ennå.

Når da guttene endelig klarte å sose seg inn døra med to plater Freia premium 70% sjokolade (de hadde ikke funnet kokesjokoladen) fikk vi fnist ferdig kaka.

Slik ble resultatet:

Med rosa hjerter fordi Onkelpappa er så søt.

Det tok foresten ikke lang tid før det så mere ut som dette:

Smakte som sjokoladekake. Dermed har jeg gjort min snartkoneplikt for denne onkelfarsdagen også. Ha en fortreffelig onkelpappadag, og gratulerer med dagen til alle pappaer (og onkler)!

Kjøttbullar og ikke så mange andre boller... men litt tomater.

Jeg er en person som elsker å lage mat. Å stå på kjøkkenet i fire dager med rolig Celine-dion hyling på høyttalerne og la ungen prøvesmake på mine kreasjoner som ikke bare er bedre enn Hellstrøms hele TV3-karriere i en bit, de er også sunne og spennende og inneholder eksotiske varer fra jorda i hagen, afrika og nordpolen kombinert..

Rosa muffins, gourmet og andre slike klisjéer er knall å spise, men det ligger ikke i min natur å lage. Natur eller ikke natur, mat må man ha. og mine krav til mat er som følger:

• Det gikk fort, det!
• Det smakte ganske all right i grunn...
• Det kosta jo nesten ingenting!
• Jeg ble mett, ble du?

Så skal jeg introdusere en av mine enkleste selvkomponerte oppskrifter som fyller alle kravene med dette:

Man tar så mange kjøttbullar fra sverige som man trenger og setter i en passende kasserolle. Deretter husker man å sette kasserollen på plata, skrur på feil plate, skrur av feil plate og skrur på riktig plate. 

Tilsett en boks hermetiske tomater, hakkede sådan slik at man slipper å dele tomatene opp i biter med røring. Dette må nå stå på den riktige plata og koke til kjøttbullarna er varme igjennom.

Mens koking og gjennomvarming av kjøttbullar skjer setter man på ca så mye vann man trenger på kok i vannkokeren. Vannkokeren gjør jobben sin selv og levner kokken fri til å lete etter ei saks og klippe åpen en pose med potetmos. Posen helles i en bolle, og vannkokeren tømmes over potetmospulveret som ligger i bolla.

Rør til det blir klumpefritt, men ikke vær så nøye på det om du glemmer å tilsette margarinen. Det smaker potetmos uten og, jeg har prøvd. La dette stå og bli potetmos mens du tar de nå ferdigvarma kjøttbullarna til bordet.

Dekk på med gaffel og fat. 

**KOM Å SPIIIS** -som vi sier her i huset.

Er det noe galt i å tjene penger?

Hvorfor er det galt å tjene penger på varer som selger?

Jeg mener, Halloween, All Hallows eve, Alle helgens aften. Et av de største argumentene mot å adoptere denne tradisjonen er at den såkalte "handelsstanden" ikke fortjener å tjene penger på sånn "amerikansk kulturell forflating". Hva er det som er så forferdelig med denne handelsstanden som gjør at ikke de burde tjene penger slik som resten av oss?

I følge nynorsksordboka er en handelsstand "-stand stand, gruppe i samfunnet med handel som leveveg" Hvis ikke jeg tar helt feil betyr det at flere kjøpmenn som lever av å selge varene sine defineres i en gruppe som igjen er denne berømte handelsstanden? Har ikke de rett til å tjene penger på varene sine? Jeg kan ta kraftig feil her, da jeg i tidligere innlegg i bloggen har bevist grundig at jeg ikke er spesielt stødig i nynorsk. Men det er noe å lure på, det at det skal være galt at noen tjener penger. Her vil jeg være min egen editør og påstå at det selvfølgelig ikke betyr at ALT er riktig å selge, men så lenge man vet hva man kjøper så kan man vel ikke kritisere andre for å selge det?

Jeg er sikker på at majoriteten av de som klager på denne handelsstandgruppen alle sammen eier minst 10 ting de aldri burde kjøpt, som en julenisse i plastikk? Eller et juletre? Eller et egg til å putte godteri i? Er det den enkelte kunde, eller er det selveste handelsstanden som står ansvarlig for disse innkjøpene? Nekter alle halloweenmotstandere å prøve gresskarsuppe fordi det er "amerikansk kulturell forflatning" å prøve ny mat? og når du uansett har prøvd suppa, hva er da galt i å skjære et ansikt i restene? det var garantert billigere lysestake enn adventsstaka du bytta ut i fjor.

Oppsummering

Da blir det litt temaforandringer her på bloggen min. Jeg sletter ikke det som var, men skal bytte fra dialektskriving til noe mer leselig. Samtidig tenker jeg å faktisk skrive igjen.

For å gjøre en kort oppdatering av livet siden sist blogging tar vi dette fort og effektivt:

• Jeg fikk to A'er på eksamenene mine i vår! Hurra!
• Jeg jobber på Prix ennå. Alle mine 90 år gamle kunder er blitt 91, og de handler fortsatt hos meg! :D
• Jeg er fortsatt stemor, nå til en 9-åring som er den kuleste i verden!
• Jeg søker jobb.
• Jeg skal gifte meg den 23. juni 2012. Med verdens mest fantastiske mann!
• Jeg er kreativ for morro skyld igjen! Også HURRA!
• Jeg har blitt frelst! Aftenposten <3 Stella <3

Når Ann Guro kjeder sæ

Når Ann Guro ikke finner på nåt å gjøre på sin siste uke i Tykerland så finner siri på nåt ho kan tenke på...

[1/7/2011 11:07:29 PM] SoRi Siri: hun spratt avgårde over guldet som en sprettball på en trampoline. hun skulle endelig få den magiske skåla! endelig var hun gammel nokk. endelig kunne hun gjøre det som alle andre kunne. hun hadde jo selvfølgelig prøvd før.. men aldri, aldri alene. Det var hennes tur. seremonien holdt på å
begynne

[1/7/2011 11:07:42 PM] SoRi Siri: please doo continue ;)

[1/7/2011 11:07:51 PM] SoRi Siri: 1-2 avsnitt

[1/7/2011 11:07:53 PM] SoRi Siri:  her på skype

[1/7/2011 11:08:02 PM] SoRi Siri: så skal æ gjøre det samme etterpå

[1/7/2011 11:12:25 PM] SoRi Siri: ikke rediger

[1/7/2011 11:12:43 PM] SoRi Siri: å driiit i kor du trur æ vil hen

[1/7/2011 11:14:48 PM] Ann Guro Mikkelsen: endelig e dusjen ledig!!!!

[1/7/2011 11:14:52 PM] Ann Guro Mikkelsen: og æ fortsetter når æ kommer tilbake

[1/7/2011 11:14:55 PM] Ann Guro Mikkelsen: æ har venta i hele dag!!!!

[1/7/2011 11:14:58 PM] Ann Guro Mikkelsen: snakkes

[1/7/2011 11:15:16 PM] SoRi Siri: okii

[1/7/2011 11:15:39 PM] Ann Guro Mikkelsen: sorrey

[1/7/2011 11:18:05 PM] SoRi Siri: ?

[1/7/2011 11:19:01 PM] Ann Guro Mikkelsen: alt var klart. hun hadde planlakt dette hele livet sitt, ja til og me før hun viste va det var for noe. dette kom til å bli et helt magisk øyeblikk. hun var helt i hundre, hun var tent som et juletre, hele hun ristet av spenning. hun håpet bare at hun hadde gjort alt riktig, at hun hadde boksene riktig vei, og at tampongen ikke kom til å dette ut. hun ble litt nervøs når hun tenkte på dette. men nå var det igang. hun kunne ikke stoppe å tenke, hun kunne ikke gjøre noe endringer. dette var det hun hadde ventet på hele sitt liv, det var som en altfor god dagdrøm.. hun trakk pusten dypt og...

[1/7/2011 11:27:55 PM] SoRi Siri: roet seg heeelt ned på utsiden. hun sørget for at det så ut som at dette var en selvfølge. inni henne, derimot. totalkaos, positivt kaos. Hun gikk ut av rommet, bortover den trange koridoren som ledet til trappen. Trappen var vist blitt dobbelt så lang siden sist. hun måtte fokusere all sin makt på ikke å løpe opp hele og se ut som en  rosa ballong. etter noe som føltes som et helt kapittel i bibelen begynte hun å nærme seg døra. bak den døra var det...

[1/7/2011 11:31:18 PM] Ann Guro Mikkelsen: var det et gigantisk rom, malt i alle farger, med ballonger og til og med en stor klovn i midten. hun hylte, hun skjønte ikke. hva gjorde de dær? dette var da ikke va hun hadde planlagt.. dette. hun skulle nu ikke ha en klovn der på hennes store dag. hun prøvde å kommunisere med klovnen men han bare lo å pekte på henne. hun skjønte ingenting. hun prøvde å snakke mer me han, men han bynte å sprenge ballonger rett foran ansiktet hennes. hun hadde ikke nerver til dette. me mye kraft og mot i sinnet, grep hun tak i den falske store røde nesa hans, og reiv den av. klovnen skrek , og holdt seg for den lille nesa som nå tittet fram. hun flirte og kastet den røde "nesa" på gulvet og trappet før den. klovnen gråt, men hun brydde seg ikke, hun måtte videre. heldigvis, bak klovnen, var det en annen dør. dette måtte være hennes. ja så klart var det hennes... hun grep tak i håndtaket og...

[1/7/2011 11:36:11 PM] SoRi Siri: dette rommet var overfylt av trær. under tak. trærne så ut som de ikke fikk plass, og hadde ettersom de nådde taket bøyd seg nedover igjen. og oppover. alle typer trær var der. tillogmed noen som det vokste rare rosa frukter på. rommet virket uendelig. og nesten umulig å komme igjennom. hun tok tak i en rosa frukt, studerte den nøye. den luktet som...

[1/7/2011 11:39:36 PM] Ann Guro Mikkelsen: fiskepinner. deilige, nystekte fiskepinner. hun stønnet litt og presset nesten den ene frukten inni det venstre neseboret sitt.tre minutter seinere, prøvde hun å spise den, men så husket hun va stemmen i hodet hennes brukte å si om å spise frukt som lukter som fiskepinner. Hun nikket til ingen, og puttet frukten i den kurven, som helt ut av ingensteder, dokkert opp rett ved siden av henne. hun studerte rommet nøyere. dette var... riktig rom, det var hun sikker på. hun kunne føle det på knærne, måten de ristet, at hun var i det rommet hun hadde vært i, i går. hun gikk fem skritt til fenstre, snudde seg rundt 18 ganger, oversatte favorittdiktet sitt på spansk, før hun, etter mye oppmanning, trakk opp et tree, og hun smilte når....

[1/7/2011 11:48:37 PM] SoRi Siri: det kravlet opp en badeand fra hula si under treet. hun slengte treet fra seg og plukket opp badeanden. den pep så pent. hun skulle ønske hun kunne vite hva anden sa, men til det trengte hun den rosa frukten. frukten som luktet fiskepinner skulle nemlig ikke spises, men puttes i øret. hun delte den firkantige frukten i to og stapped en del i hvert øre. det føltes...

[1/7/2011 11:54:01 PM] Ann Guro Mikkelsen: som om noen hadde puttet 200 elektriske tannbørster i kroppen hennes, pluss et par vibrerende mobiltelefoner også. hele hun vibrerte, fra topp til tå. hun drirret litt rundt i noen minutter, hun lagde morsomme lyder mens dette skjedde, og bevegde seg ufrivilling bortover gulvet, dette var på grunn av vibrasjonene. det fikk henne til å le, men hun visste at hun var nødt til å være sterk, hun var nødt til å ha viljestyrke, hun var nødt til å kjempe i mot vibrasjonene, uansett hvor deilig det føltes på tærne. når vibrasjonen hadde roet seg, og hun hadde fått pusten igjen, plukket hun anden opp igjen, det tok sin tid for hun fikk holdt anden i rod, fordi den dreiv å sleiket henne melding fingrene, sånn at hun skulle sleppe den, men hun viste bedre. hun var sterk. når hun hadde fått kontroll over den, bynte den automatisk å snakke, og hun kunne høre vært eneste brutale, intense, nesten sjeldne ord som kom ut fra andens munn. hun lyttet ivrig og spent, det tirret i trusene hennes, fordi anden fortalte nemling henne om...

[12:04:07 AM] SoRi Siri: vinduer. ingenting er så spennende som vinduer som lyser ut mot natten. anden fortalte om alt den hadde sett igjennom disse vinduene. Anden sikildret så bra at hun så bildene i luften, som små stjerner med livsglimt av andres måter å leve på. nysgjerrigheten hennes ble helt vill i trusa. men anden pratet så fort at det var som å kjøre bil forbi disse fantastiskhetene. hun viste bare en ting. dette var nøkkelen, dette var viktig. skulle hun få skåla måtte hun...

[12:12:09 AM] Ann Guro Mikkelsen: klatre opp langs veggen, me joggedress, også finne en hemmelig liten luke, som skulle føre henne til en hems, hvor hun ville finne skåla. hun hadde ingen jogge dress, hun bnte å bli litt desperat, litt redd. i slike stunder klarte hun ikke å tenke lengre enn til nese tippen sin, når hun var stresset, var alt hard og brutalt, og det fantes ingen løsninger på noe såm helst. hun fikk en skarp og nesten farlig følelse i hele kroppen, det føltes som om noen hadde puttet en kjetting rundt hjerte hennes og dratt skikkelig hard, så hadde de revet opp organene hennes me kniv, får så å gå over hele området me en borremaskin. hun skrek av innbilt smerte og masse forskjellige bilder suste forbi øynene hennes, bilder av va som kom til å  skje med henne, om hun ikke fikk skåla. det var dristige, bilder, som fikk drøvvelen hennes til å tisse på seg. hun kun føle ydmykheten, hun kunne høre folk flire av henne. bildene bynte å suse fortere å fortere rundt henne, hun ble nesten litt svimmel. hvem viste at det var farlig å innbille seg ting. etterhvert, forandret bildene  seg til skrift, bokstaver, setninger. setninger som "taper," "du fikk ikke skåla," "du har ingen skål." Hun bet seg i leppa og laget en desperat lyd. hun blinket ganske fort, knyttet hendede sammen og tenkte på en joggedress. en joggedress i alle farger. hun trengte den. den ville gi henne nøkkelen til nøkkelen, den ville gi henne det klimatiske... det beste. når hun stoppet å blinke, åpnet hun øynene å jogge dressen lå der foran henne. hun lo, og følte seg som askepott, mens hun kledde den på seg. plutselig, fra ingen steder, kunne hun høre mission impossible theme sangen. dette gjorde hun enda mer gira, og da hu hadde kledd på seg joggedressen, telte hun til tre og slikket seg på tennene også...

[12:17:20 AM] SoRi Siri: klatret hun. hun klatret og klatret og klartret. lengere enn trappa. lengere enn alt. hun måtte klare det. heldigvis hadde hun andens messing i bakgrunnen. det fikk henne til å glemme de vonde tankene. tankene som satt fast. umulighetstankene.

hopefully to be continued...