Fra søndag til fradag va æ i en anna verden. En verden som e fullstappa av arkitektur å kunst. En verden av kapell, brostein å natur... En verden som va varm, men ikke for varm. En verden der fotan gjør vondt, frokostn e loff me NAM smøreost på å der e Starbucks e kirsebæret på toppen av kransekaka.
Æ har vert i Praha i Tsjekkia. Det e en helt fantastisk by i et helt fantastisk land. Der e det magisk! Så variert arkitektur, voldsomme utsmykninger, kubistiske hus, kapeller, gamle, gamle brostein som bære preg av at her har det gådd millioner på millioner av mennesker. Du kan tillogmed finne en dansende bygning midt i alt det andre vakre, en måte å vise at den arkitekturen som eksistere godt kan kombineres med nye, spennanes ting. Da æ stressa littegranne forbi huset, så fikk ikke æ nå bra bilde av det. Når æ gikk dit så va æ nemlig på vei til å møte en designer som hete Jiri Wawrecka.
Jiri va en hyggeli mann. Han svarte på en mail æ sendte han, å vips, ondagen dro æ aleina igjenna hele turiststrøke i praha å til prag 5 som e den bydeln der han jobbe. Møtte han på Palackého most, å vi bare gikk å prata å satt oss på kafe å prata masse masse om design. han prata med mæ i to tima. vi diskuterte rundt design, ka han mente va viktig i prosessn, koffer han hadde valgt d yrke osv.
Må si d, d høres kanskje ikke så spennanes ut å prate sånn faglig å sånt. Men æ e stolt... for det første at æ tok kontakt med han, å når han sa ja så torte æ å stille opp. Æ fikk sedd synspunkter som e både like å ulike mine egne, å ikke minst så fikk æ møtt en person som har yrket som æ ønske mæ. Han va virkelig en inspirasjonskilde. Ikke hadde han drevve på veldig lenge heller, bare tre år, men han har satt ting i produksjon, å bare det e jo helt fantastisk! Hvis du lure litt på ka han har laga, så e d bare å ta en titt på wowo.cz, det e hannes hjemmeside. Han sa sjøl at han ikke va så flink å oppdatere, men d som e der e kult!
Utnom møte mitt med Jiri, eller Jirka (æ fikk lov å kalle han begge dela) så gikk æ masse lamme dem andre som va me på tur. Æ hadde d iallefall dødsgøy!!
Va helt utroli masse som skjedde hele tia, æ å Tine drakk verdens beste Mohito, fant så masse å se på at vi ikke viste helt kor vi va engang.
Første dagen så va vi litt forvirra:
Tine: Kem va Charles Bridge?
Siri: Æ vettafan...
Tine: tru om d her e Karlsbroa?
Siri: Kanskje? nei, æ trur ikke d...
Siri ser på karte som alt står på engelsk på
Siri: her e karlsbroa, tru kor den e i forhold til her...
Tine: Charles Bridge....
så hadde vi en aha-opplevelse!
(den samtalen e fritt gjengidd fra hode mitt, å gikk sannsynligvis ikke så fort...)
Vi gjorde altså så utroli masse at æ vet ikke helt kordan daga vi gjorde ka på... Ene dagen va vi iallefall i Kutna Hora, der har dem et kapell som e utsmykka av menneskebein... d va interresant å se på, nån hundre år gamle menneskebein arrangert på en visuelt vakker måte. På Wikipedia e en artikkel me historie rundt ka som skjedde...
Den bygninga som gjorde mest inntrykk på mæ va faktisk ikke den me menneskebein, men st.Vitus Katedralen. Det e en helt utrolig mektig bygning, satt sammen av forskjellige stilarter innafor arkitektur fordi den blei bygd over så lang tid. Å se den utpå va mektig, den e voldsom, og står stødig og majestetisk. Det høyeste punktet e 96,6 meter over bakken.
Det mest imponeranes e når man går inn i kirka, å føle sæ som en liten prikk. Det e helt umulig å ikke beundre dem som har tegna, bygd å smykka ut. Dem har gjort en helt utroli jobb. Glassmalerian skaper en helt magisk atmosfære med lysspill innover i kirka, samtidig så e fargan så vakre, det e malt i taket, man kan se at det e profesjonelle menneska som har gjort d her. Det eneste ordet æ kommer på for å nestn klare å beskrive den følelsn av å omgi sæ over nå så vakkert må være "divine". Forstår at vanlige menneska følte sæ underlegne i forhold til det som skulle representere det gudommelige.
End of part 1.
