Onkelfarsdagskake

Litt av en mission, å plutselig innse at det er onkelfarsdag og at man ikke har bakt kake, og desuten har besøk av to (onkel)unger ekstra... Jeg gikk igjennom mitt nye kjøkkenbibliotek fra 1971 (som kjent var de flinkere å lage mat før enn nå, så hvem trenger Hellstrøm?) Iallefall, med mine begrensede kjøkkenmidler (eneste grunnen til at jeg har kjøpt bakepulver det siste året er for å vaske kasseroller Gubbetingen har brent et eller annnet fast i) måtte jeg finne ei kake som så spiselig ut.. Valget falt på noe som kaltes for "Sjokoladekake".

Dette så jo ikke for vanskelig ut... Hvis vi ser bort fra det faktum at sjokolade blir spist opp før det rekker å bli søndag her i huset. Vel, da har to av ungene noe å gjøre så jeg sender dem på butikken. I all hast ifølge meg, og IKKE ifølge dem. De måtte jo bare en liten tur innom parken først før de kom hjem.

Jeg og treåringen valgte å bruke goood tid på å fnise oss igjennom luftiggjøring av sukker og innrøring av egg. Dette var fryktelig spennnende å være med på. Spesielt siden det ikke var kake helt ennå.

Når da guttene endelig klarte å sose seg inn døra med to plater Freia premium 70% sjokolade (de hadde ikke funnet kokesjokoladen) fikk vi fnist ferdig kaka.

Slik ble resultatet:

Med rosa hjerter fordi Onkelpappa er så søt.

Det tok foresten ikke lang tid før det så mere ut som dette:

Smakte som sjokoladekake. Dermed har jeg gjort min snartkoneplikt for denne onkelfarsdagen også. Ha en fortreffelig onkelpappadag, og gratulerer med dagen til alle pappaer (og onkler)!