Onkelfarsdagskake

Litt av en mission, å plutselig innse at det er onkelfarsdag og at man ikke har bakt kake, og desuten har besøk av to (onkel)unger ekstra... Jeg gikk igjennom mitt nye kjøkkenbibliotek fra 1971 (som kjent var de flinkere å lage mat før enn nå, så hvem trenger Hellstrøm?) Iallefall, med mine begrensede kjøkkenmidler (eneste grunnen til at jeg har kjøpt bakepulver det siste året er for å vaske kasseroller Gubbetingen har brent et eller annnet fast i) måtte jeg finne ei kake som så spiselig ut.. Valget falt på noe som kaltes for "Sjokoladekake".

Dette så jo ikke for vanskelig ut... Hvis vi ser bort fra det faktum at sjokolade blir spist opp før det rekker å bli søndag her i huset. Vel, da har to av ungene noe å gjøre så jeg sender dem på butikken. I all hast ifølge meg, og IKKE ifølge dem. De måtte jo bare en liten tur innom parken først før de kom hjem.

Jeg og treåringen valgte å bruke goood tid på å fnise oss igjennom luftiggjøring av sukker og innrøring av egg. Dette var fryktelig spennnende å være med på. Spesielt siden det ikke var kake helt ennå.

Når da guttene endelig klarte å sose seg inn døra med to plater Freia premium 70% sjokolade (de hadde ikke funnet kokesjokoladen) fikk vi fnist ferdig kaka.

Slik ble resultatet:

Med rosa hjerter fordi Onkelpappa er så søt.

Det tok foresten ikke lang tid før det så mere ut som dette:

Smakte som sjokoladekake. Dermed har jeg gjort min snartkoneplikt for denne onkelfarsdagen også. Ha en fortreffelig onkelpappadag, og gratulerer med dagen til alle pappaer (og onkler)!

Kjøttbullar og ikke så mange andre boller... men litt tomater.

Jeg er en person som elsker å lage mat. Å stå på kjøkkenet i fire dager med rolig Celine-dion hyling på høyttalerne og la ungen prøvesmake på mine kreasjoner som ikke bare er bedre enn Hellstrøms hele TV3-karriere i en bit, de er også sunne og spennende og inneholder eksotiske varer fra jorda i hagen, afrika og nordpolen kombinert..

Rosa muffins, gourmet og andre slike klisjéer er knall å spise, men det ligger ikke i min natur å lage. Natur eller ikke natur, mat må man ha. og mine krav til mat er som følger:

• Det gikk fort, det!
• Det smakte ganske all right i grunn...
• Det kosta jo nesten ingenting!
• Jeg ble mett, ble du?

Så skal jeg introdusere en av mine enkleste selvkomponerte oppskrifter som fyller alle kravene med dette:

Man tar så mange kjøttbullar fra sverige som man trenger og setter i en passende kasserolle. Deretter husker man å sette kasserollen på plata, skrur på feil plate, skrur av feil plate og skrur på riktig plate. 

Tilsett en boks hermetiske tomater, hakkede sådan slik at man slipper å dele tomatene opp i biter med røring. Dette må nå stå på den riktige plata og koke til kjøttbullarna er varme igjennom.

Mens koking og gjennomvarming av kjøttbullar skjer setter man på ca så mye vann man trenger på kok i vannkokeren. Vannkokeren gjør jobben sin selv og levner kokken fri til å lete etter ei saks og klippe åpen en pose med potetmos. Posen helles i en bolle, og vannkokeren tømmes over potetmospulveret som ligger i bolla.

Rør til det blir klumpefritt, men ikke vær så nøye på det om du glemmer å tilsette margarinen. Det smaker potetmos uten og, jeg har prøvd. La dette stå og bli potetmos mens du tar de nå ferdigvarma kjøttbullarna til bordet.

Dekk på med gaffel og fat. 

**KOM Å SPIIIS** -som vi sier her i huset.