Når Ann Guro kjeder sæ

Når Ann Guro ikke finner på nåt å gjøre på sin siste uke i Tykerland så finner siri på nåt ho kan tenke på...

[1/7/2011 11:07:29 PM] SoRi Siri: hun spratt avgårde over guldet som en sprettball på en trampoline. hun skulle endelig få den magiske skåla! endelig var hun gammel nokk. endelig kunne hun gjøre det som alle andre kunne. hun hadde jo selvfølgelig prøvd før.. men aldri, aldri alene. Det var hennes tur. seremonien holdt på å
begynne

[1/7/2011 11:07:42 PM] SoRi Siri: please doo continue ;)

[1/7/2011 11:07:51 PM] SoRi Siri: 1-2 avsnitt

[1/7/2011 11:07:53 PM] SoRi Siri:  her på skype

[1/7/2011 11:08:02 PM] SoRi Siri: så skal æ gjøre det samme etterpå

[1/7/2011 11:12:25 PM] SoRi Siri: ikke rediger

[1/7/2011 11:12:43 PM] SoRi Siri: å driiit i kor du trur æ vil hen

[1/7/2011 11:14:48 PM] Ann Guro Mikkelsen: endelig e dusjen ledig!!!!

[1/7/2011 11:14:52 PM] Ann Guro Mikkelsen: og æ fortsetter når æ kommer tilbake

[1/7/2011 11:14:55 PM] Ann Guro Mikkelsen: æ har venta i hele dag!!!!

[1/7/2011 11:14:58 PM] Ann Guro Mikkelsen: snakkes

[1/7/2011 11:15:16 PM] SoRi Siri: okii

[1/7/2011 11:15:39 PM] Ann Guro Mikkelsen: sorrey

[1/7/2011 11:18:05 PM] SoRi Siri: ?

[1/7/2011 11:19:01 PM] Ann Guro Mikkelsen: alt var klart. hun hadde planlakt dette hele livet sitt, ja til og me før hun viste va det var for noe. dette kom til å bli et helt magisk øyeblikk. hun var helt i hundre, hun var tent som et juletre, hele hun ristet av spenning. hun håpet bare at hun hadde gjort alt riktig, at hun hadde boksene riktig vei, og at tampongen ikke kom til å dette ut. hun ble litt nervøs når hun tenkte på dette. men nå var det igang. hun kunne ikke stoppe å tenke, hun kunne ikke gjøre noe endringer. dette var det hun hadde ventet på hele sitt liv, det var som en altfor god dagdrøm.. hun trakk pusten dypt og...

[1/7/2011 11:27:55 PM] SoRi Siri: roet seg heeelt ned på utsiden. hun sørget for at det så ut som at dette var en selvfølge. inni henne, derimot. totalkaos, positivt kaos. Hun gikk ut av rommet, bortover den trange koridoren som ledet til trappen. Trappen var vist blitt dobbelt så lang siden sist. hun måtte fokusere all sin makt på ikke å løpe opp hele og se ut som en  rosa ballong. etter noe som føltes som et helt kapittel i bibelen begynte hun å nærme seg døra. bak den døra var det...

[1/7/2011 11:31:18 PM] Ann Guro Mikkelsen: var det et gigantisk rom, malt i alle farger, med ballonger og til og med en stor klovn i midten. hun hylte, hun skjønte ikke. hva gjorde de dær? dette var da ikke va hun hadde planlagt.. dette. hun skulle nu ikke ha en klovn der på hennes store dag. hun prøvde å kommunisere med klovnen men han bare lo å pekte på henne. hun skjønte ingenting. hun prøvde å snakke mer me han, men han bynte å sprenge ballonger rett foran ansiktet hennes. hun hadde ikke nerver til dette. me mye kraft og mot i sinnet, grep hun tak i den falske store røde nesa hans, og reiv den av. klovnen skrek , og holdt seg for den lille nesa som nå tittet fram. hun flirte og kastet den røde "nesa" på gulvet og trappet før den. klovnen gråt, men hun brydde seg ikke, hun måtte videre. heldigvis, bak klovnen, var det en annen dør. dette måtte være hennes. ja så klart var det hennes... hun grep tak i håndtaket og...

[1/7/2011 11:36:11 PM] SoRi Siri: dette rommet var overfylt av trær. under tak. trærne så ut som de ikke fikk plass, og hadde ettersom de nådde taket bøyd seg nedover igjen. og oppover. alle typer trær var der. tillogmed noen som det vokste rare rosa frukter på. rommet virket uendelig. og nesten umulig å komme igjennom. hun tok tak i en rosa frukt, studerte den nøye. den luktet som...

[1/7/2011 11:39:36 PM] Ann Guro Mikkelsen: fiskepinner. deilige, nystekte fiskepinner. hun stønnet litt og presset nesten den ene frukten inni det venstre neseboret sitt.tre minutter seinere, prøvde hun å spise den, men så husket hun va stemmen i hodet hennes brukte å si om å spise frukt som lukter som fiskepinner. Hun nikket til ingen, og puttet frukten i den kurven, som helt ut av ingensteder, dokkert opp rett ved siden av henne. hun studerte rommet nøyere. dette var... riktig rom, det var hun sikker på. hun kunne føle det på knærne, måten de ristet, at hun var i det rommet hun hadde vært i, i går. hun gikk fem skritt til fenstre, snudde seg rundt 18 ganger, oversatte favorittdiktet sitt på spansk, før hun, etter mye oppmanning, trakk opp et tree, og hun smilte når....

[1/7/2011 11:48:37 PM] SoRi Siri: det kravlet opp en badeand fra hula si under treet. hun slengte treet fra seg og plukket opp badeanden. den pep så pent. hun skulle ønske hun kunne vite hva anden sa, men til det trengte hun den rosa frukten. frukten som luktet fiskepinner skulle nemlig ikke spises, men puttes i øret. hun delte den firkantige frukten i to og stapped en del i hvert øre. det føltes...

[1/7/2011 11:54:01 PM] Ann Guro Mikkelsen: som om noen hadde puttet 200 elektriske tannbørster i kroppen hennes, pluss et par vibrerende mobiltelefoner også. hele hun vibrerte, fra topp til tå. hun drirret litt rundt i noen minutter, hun lagde morsomme lyder mens dette skjedde, og bevegde seg ufrivilling bortover gulvet, dette var på grunn av vibrasjonene. det fikk henne til å le, men hun visste at hun var nødt til å være sterk, hun var nødt til å ha viljestyrke, hun var nødt til å kjempe i mot vibrasjonene, uansett hvor deilig det føltes på tærne. når vibrasjonen hadde roet seg, og hun hadde fått pusten igjen, plukket hun anden opp igjen, det tok sin tid for hun fikk holdt anden i rod, fordi den dreiv å sleiket henne melding fingrene, sånn at hun skulle sleppe den, men hun viste bedre. hun var sterk. når hun hadde fått kontroll over den, bynte den automatisk å snakke, og hun kunne høre vært eneste brutale, intense, nesten sjeldne ord som kom ut fra andens munn. hun lyttet ivrig og spent, det tirret i trusene hennes, fordi anden fortalte nemling henne om...

[12:04:07 AM] SoRi Siri: vinduer. ingenting er så spennende som vinduer som lyser ut mot natten. anden fortalte om alt den hadde sett igjennom disse vinduene. Anden sikildret så bra at hun så bildene i luften, som små stjerner med livsglimt av andres måter å leve på. nysgjerrigheten hennes ble helt vill i trusa. men anden pratet så fort at det var som å kjøre bil forbi disse fantastiskhetene. hun viste bare en ting. dette var nøkkelen, dette var viktig. skulle hun få skåla måtte hun...

[12:12:09 AM] Ann Guro Mikkelsen: klatre opp langs veggen, me joggedress, også finne en hemmelig liten luke, som skulle føre henne til en hems, hvor hun ville finne skåla. hun hadde ingen jogge dress, hun bnte å bli litt desperat, litt redd. i slike stunder klarte hun ikke å tenke lengre enn til nese tippen sin, når hun var stresset, var alt hard og brutalt, og det fantes ingen løsninger på noe såm helst. hun fikk en skarp og nesten farlig følelse i hele kroppen, det føltes som om noen hadde puttet en kjetting rundt hjerte hennes og dratt skikkelig hard, så hadde de revet opp organene hennes me kniv, får så å gå over hele området me en borremaskin. hun skrek av innbilt smerte og masse forskjellige bilder suste forbi øynene hennes, bilder av va som kom til å  skje med henne, om hun ikke fikk skåla. det var dristige, bilder, som fikk drøvvelen hennes til å tisse på seg. hun kun føle ydmykheten, hun kunne høre folk flire av henne. bildene bynte å suse fortere å fortere rundt henne, hun ble nesten litt svimmel. hvem viste at det var farlig å innbille seg ting. etterhvert, forandret bildene  seg til skrift, bokstaver, setninger. setninger som "taper," "du fikk ikke skåla," "du har ingen skål." Hun bet seg i leppa og laget en desperat lyd. hun blinket ganske fort, knyttet hendede sammen og tenkte på en joggedress. en joggedress i alle farger. hun trengte den. den ville gi henne nøkkelen til nøkkelen, den ville gi henne det klimatiske... det beste. når hun stoppet å blinke, åpnet hun øynene å jogge dressen lå der foran henne. hun lo, og følte seg som askepott, mens hun kledde den på seg. plutselig, fra ingen steder, kunne hun høre mission impossible theme sangen. dette gjorde hun enda mer gira, og da hu hadde kledd på seg joggedressen, telte hun til tre og slikket seg på tennene også...

[12:17:20 AM] SoRi Siri: klatret hun. hun klatret og klatret og klartret. lengere enn trappa. lengere enn alt. hun måtte klare det. heldigvis hadde hun andens messing i bakgrunnen. det fikk henne til å glemme de vonde tankene. tankene som satt fast. umulighetstankene.

hopefully to be continued...

Hinderløypa

Det e ei hinderløype å komme sæ i seng.

først bynner det med at tv'n må skrues av. For å få til det må man trøkke på knappen. men ikke bare en tilfeldig knapp, men den som lage skjermen svart. Skulle man være så uheldig å bome så kunne man jo funne nå interessant å se på. Når man har funne knappen må man bare pent vente til sjangsn byr sæ å det e reklamepause.. hvis man ikke klare å få me sæ at man ser på tv sånn at det bynner et nytt program, eller hodet sier: "skal bare se ka det neste programme e.." da har man tapt å kan like gjerne sitte en time til.

Når man nu endeli har funne knappen, trøkt på den å man bynner å komme sæ tilbake til det virkelige liv igjen dukker det alltids opp ting man skal gjøre. type: "æ skal bare ta å rødde ut av oppvaskmaskine før æ pusse tenner. så når man har rødda ut av oppvaskmaskina så e det jo like greit bare å stappe inn ting der å. når man e halvveis ferdig med det kommer trøttheta, så da pusse man tennerne.

så går man på kjøkkene for å skru av lyse, men da e jo bare halvparten av jobben gjort så man gjør like grett sæ ferdig der. å da e d jo "bare" å komme sæ forbi vaskemaskina, dusjen å klesstativet før man oppdager PC'n. ooh. Facebook. Kordan gikk Restaurant City idag? må se litt.. åj, venninna mi har kommet hjem fra jobb, det må æ si.. hmm.. en person har det liksom ikke helt bra idag, kaller nån for en drittsekk å sånt... jaja, det kan jo handle om tvn? kem vet? nei, der va en start quiz... hmm... Kor mye kan æ om bibeln? nu skal æ vise alle at æ vet ka æ snakker om når æ diskutere om den saken der alts¨å... 2 av 10 riktige? ja, det beviste vel det æ allerede visste. æ e en ateist/humanist eller nå sånt...

så klarte æ den praktisk talt umulige oppgaven med å lukke pc'n (har en sånn minimini som e supersøt, å bare å lukke når man ikke skal bruke det. så må æ på do.. for det må æ gjøre før æ legg mæ, hvis ikke så bynner 3/4 av hinderløypa på nytt etter æ har lagt mæ. så skulle æ bare ta en røyk, men da kom æ jo på at det her va en ekte hinderløype som æ ville blogge om. så nu skal æ bare vaske dass å ta en røyk så e d off to bed... etter æ har posta det her på facebook seffern, så æ har delt det med nån andre enn ken-r som e den eneste som forteller mæ at han læs bloggen min. Hjerte on ju for det! 

god natt...?

Bilde: http://fevik.grimstadskole.no/uteskole/hinderloeype.htm

Æ burde høre mer på musikk

Lite energi?

Æ har oppskrifta:

kaffe. stooore doser deili svart, hvit, grønn, blå, whatever så lenge d e koffein i.
musikk. ikke sinnamusikk, å iallefall ikke deppemusikk, mer sånn musikk som e umulig å sitte i ro til

pøs på rikelig me begge deler. anbefales ikke midt på natta, da man aldri kommer sæ i seng fordi man har det så gøy med å hoppe rundt i huse sitt...

Where's your heaaad aaataaataaaat?! where's your head at? where's your head at?

Medmennesker

Verden trenger flere medmennesker står det på den ene gensern min. Ja, den gjør det. E mange, mange gang verden trenger mennesker som bryr sæ om mennesker. Probleme e at d e mange som e medmenneskelig med betingelser.

Skal man være medmenneskelig kun mot folk som akkorat har dusja og pussa tennene? Skal man være medmenneskelig kun mot folk som stort sett har tadd dem rette valgan her i livet? Skal man være medmenneskelig kun mot dem som ikke kan nå for at ting e vanskelig for dem? Skal man være medmenneskelig kun når mennesket ikke utfordrer fordomman og forutintatthetan dine? Når skal man være medmenneske?

"Men eg vil leva med deg"

Da va det min tur.

Igår ringte venninna mi å fortalte at kompisn vårres va dø. Ka gjør man da? Kordan svare man å reagere på nå sånt? Æ spør. På grensa til det ekstreme. Koffer? Kordan? Ka?

Tenk å ikke se kor viktig man e? D e grett, man ser kanskje skjeldent det sjøl, men man kan jo tenke sæ kor viktig andre e, å prøve å sette sæ inn i d faktum at man betyr nå sjøl? Tenk å være så langt nede at man ikke ser en eneste vei ut... Det e andre gangen æ prøver å forstå det her, andre gangen e verre å forstå enn første. Første blir man så langt nede sjøl at man ikke vet helt ka man skal gjøre, mens andre gangen da e man litt mer realistisk. iallefall æ klare den her gangen å se at live mitt e ikke over. Ikke enda.

Koffer gjør folk nå sånt? Kordan forestillinger har man om ting når man ikke skjønner nån ting som helst i forhold til å se verdien av sæ sjøl?

Jan Reidar.
Nøtta!
Du va jo dritkul. En kompis som man kunne tulle lammi. Du va gøy. Du va med på sprellan å laga dem litt ekstra. Æ syns det e trist å ikke skulle møte dæ igjen når æ nu en gang sose mæ opp til målselva igjen. Fant fram collagen Linda laga til mæ fra Høgtun. å der va du, på to plassa. i leiligheta mi under han Arne som døde hele tia. Du smilte. Det gjør du ikke nu mere. Nu e du bare ikke. Du e et minne. alt for tidlig ble du det. Æ hadde håpa på en fest til. Med galiano. Med Klomper. Æ flire enda når æ tenker på Klomperr!. du skulle vist det. at du satte spor. Positive merker i live mitt. Koffer ville du ikke lage flere? Koffer ville du ikke være mere?

Takk, Jan. Takk for at du va en del av nåt av det som æ kommer til å huske som det kuleste året i hele live mitt.

Til Jan. Og Hege.
-skulle gjort mere for dokker. Håper det va verdt det.

Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå
alle skritta for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg ve gå de med deg.
Eg ve gå de med deg.


Eg ser du har det vondt,
men eg kan ikkje grina alle
tårene for deg.
Du må grina de sjøl,
men eg ve grina med deg.
Eg ve grina med deg

Eg ser du vil gi opp,
men eg kan ikkje leva
livet for deg.
Du må leva det sjøl.
Men eg ve leva med deg.
Eg ve leva med deg.

Eg ser at du er redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjør død til liv for deg,
eg gjør død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg

Bjørn Eidsvåg