tirsdag 22. september 2009

Levanes minibank

Da fann æ endeli en app som støtte blogger.. Idag har æ ikke så mye å si... Har tadd ut ca 10 000 000 000 krona i "en levanes minibank som snart stenger"




Fin, ikkesant? :D

(ps. Den mininbanken holder på å bli bygd om til kranbil.)

lørdag 1. august 2009

I 120 på en vanli dag =)

Da har æ vert stemor på fulltid i nån uker. d e rart. vi har krangla, gråta, flirt oss dau, spilt data, wii å andre lure ting. Vi har klatra i trær (stemora hadde fotan godt planta på bakken) vi har vert på tivoli. Ting skjer når man har en nesten 7åring i hus... d e aldri stille. bortsett fra på natta. å da e d så stille at man nestn får løst å vekke ongen....

Han e utroooli nydeli. han e flinkest. han lage mat, han skriv, han læs, han krangle, han e helt fantastisk!

Idag har vert en kongekul dag me maaaasse å gjøre. så masse at stemora trengte en lur fra klokka 5 til klokka Ti på 6... klokka 6 hadde vi nemlig en avtale om å spille spill (nåkka som va gøy helt til vi tapte) mella 5 å 6 så blei stemora pakka inn i dyna, kosa me, prata til, sport ca 1000 spørsmål som blei besvart me utydelie mmh'a... (som sannsynlivis blei tolka som ja) å blei levna ifre ca. 15 minutter tilsammen for soving.

Vi har hadd en kul dag me masse rart som har skjedd :D å etter vi fikk rødda romme, så likte vi å være der å (bortsett fra at d e rotat igjen nu... :P)




PS... nu har både pappan å sønnen likens SCANIA caps... å etter nån uker så har stemora bynt å tru på demmes livsmotto: Nån TRUR dem kjøre lastebil, å nån kjøre SCANIA

fredag 10. juli 2009

Plutselig stemor =)

Igår kom alexander. å sidn da har det gådd i ett her. å æ har fådd en trang til å fortelle alle at han e verdens kuleste onge!

igår va han litt sjenert, å alt va liksom litt slitsomt for guttn. kanskje ikke så rart etter å ha sovve ei natt i en bil å plutseli skulle være lammi mæ å pappan. men dagen va fin den, om enn litt lang =)

idag har vi kosa oss masse. litt tryggere i trøya, så bynner det å bli ordentlig gøy. Til middag idag m åtte alle lage hver sin pita-pizza, å d va stas kan du tru, når han oppdaga at den første pizzaen han nån gang har laga smakte kjempegodt. Den superstolte guttn tvang båre mæ å pappaen til å smake på. å den va jo kjempego.

til dessert så blei d barne-tv da vi to "voksne" her i huse ikke e helt flink til å sjeke klokka. :P men vi rakk iallefall barnetv idag.... d gjorde vi ikke igår. men d va ikkenå krise heldigvis. =)

har overtadd verdens sjønneste unge, han e kjempeflink. :D *stolt stemor*

A: Vet du ka ulat e?
Æ: Nei??
A: Det e fjeran til undulatn!!! (i en tone som sa selvfølgeli..)

lørdag 25. april 2009

Fortellingen om Praha

Fra søndag til fradag va æ i en anna verden. En verden som e fullstappa av arkitektur å kunst. En verden av kapell, brostein å natur... En verden som va varm, men ikke for varm. En verden der fotan gjør vondt, frokostn e loff me NAM smøreost på å der e Starbucks e kirsebæret på toppen av kransekaka.

Æ har vert i Praha i Tsjekkia. Det e en helt fantastisk by i et helt fantastisk land. Der e det magisk! Så variert arkitektur, voldsomme utsmykninger, kubistiske hus, kapeller, gamle, gamle brostein som bære preg av at her har det gådd millioner på millioner av mennesker. Du kan tillogmed finne en dansende bygning midt i alt det andre vakre, en måte å vise at den arkitekturen som eksistere godt kan kombineres med nye, spennanes ting. Da æ stressa littegranne forbi huset, så fikk ikke æ nå bra bilde av det. Når æ gikk dit så va æ nemlig på vei til å møte en designer som hete Jiri Wawrecka.

Jiri va en hyggeli mann. Han svarte på en mail æ sendte han, å vips, ondagen dro æ aleina igjenna hele turiststrøke i praha å til prag 5 som e den bydeln der han jobbe. Møtte han på Palackého most, å vi bare gikk å prata å satt oss på kafe å prata masse masse om design. han prata med mæ i to tima. vi diskuterte rundt design, ka han mente va viktig i prosessn, koffer han hadde valgt d yrke osv.

Må si d, d høres kanskje ikke så spennanes ut å prate sånn faglig å sånt. Men æ e stolt... for det første at æ tok kontakt med han, å når han sa ja så torte æ å stille opp. Æ fikk sedd synspunkter som e både like å ulike mine egne, å ikke minst så fikk æ møtt en person som har yrket som æ ønske mæ. Han va virkelig en inspirasjonskilde. Ikke hadde han drevve på veldig lenge heller, bare tre år, men han har satt ting i produksjon, å bare det e jo helt fantastisk! Hvis du lure litt på ka han har laga, så e d bare å ta en titt på wowo.cz, det e hannes hjemmeside. Han sa sjøl at han ikke va så flink å oppdatere, men d som e der e kult!

Utnom møte mitt med Jiri, eller Jirka (æ fikk lov å kalle han begge dela) så gikk æ masse lamme dem andre som va me på tur. Æ hadde d iallefall dødsgøy!!

Va helt utroli masse som skjedde hele tia, æ å Tine drakk verdens beste Mohito, fant så masse å se på at vi ikke viste helt kor vi va engang.

Første dagen så va vi litt forvirra:
Tine: Kem va Charles Bridge?
Siri: Æ vettafan...
Tine: tru om d her e Karlsbroa?
Siri: Kanskje? nei, æ trur ikke d...
Siri ser på karte som alt står på engelsk på
Siri: her e karlsbroa, tru kor den e i forhold til her...
Tine: Charles Bridge....

så hadde vi en aha-opplevelse!

(den samtalen e fritt gjengidd fra hode mitt, å gikk sannsynligvis ikke så fort...)

Vi gjorde altså så utroli masse at æ vet ikke helt kordan daga vi gjorde ka på... Ene dagen va vi iallefall i Kutna Hora, der har dem et kapell som e utsmykka av menneskebein... d va interresant å se på, nån hundre år gamle menneskebein arrangert på en visuelt vakker måte. På Wikipedia e en artikkel me historie rundt ka som skjedde...

Den bygninga som gjorde mest inntrykk på mæ va faktisk ikke den me menneskebein, men st.Vitus Katedralen. Det e en helt utrolig mektig bygning, satt sammen av forskjellige stilarter innafor arkitektur fordi den blei bygd over så lang tid. Å se den utpå va mektig, den e voldsom, og står stødig og majestetisk. Det høyeste punktet e 96,6 meter over bakken.

Det mest imponeranes e når man går inn i kirka, å føle sæ som en liten prikk. Det e helt umulig å ikke beundre dem som har tegna, bygd å smykka ut. Dem har gjort en helt utroli jobb. Glassmalerian skaper en helt magisk atmosfære med lysspill innover i kirka, samtidig så e fargan så vakre, det e malt i taket, man kan se at det e profesjonelle menneska som har gjort d her. Det eneste ordet æ kommer på for å nestn klare å beskrive den følelsn av å omgi sæ over nå så vakkert må være "divine". Forstår at vanlige menneska følte sæ underlegne i forhold til det som skulle representere det gudommelige.

End of part 1.

onsdag 25. mars 2009

29,7 x 21 - A4

AAAH!

æ har hadd en åpenbaring. eller... ikke en åpenbaring, men en aha-opplevelse....

live mitt e på vei inn i a4... inn i vaner å kjedelighet. inn i ingenting. rutiner....

nu må d gjøres nåkka med.. før alt blir værre enn sånn som dem e nu.. passe dårlig hele tia.

Æ kan ikke fortsette me rutinan mine. nu må nåt forandres... før æ blir et vanlig, kjedelig menneske med ingenting mellom øran.

først kan æ fortelle litt om rutinan mine.. dem e skole, telefon, skole, skole, sove, jobb, sove, skole.... jæææævli vanlig. kanskje ikke for alle, men for mæ. æ TRENG nånting anna. nåkka som ikke e helt normalt...

skoln e snart over. da blir d bare jobb. Prix faktisk. matbutikk. har døskoselie kollegaer å kunder... å avåtill så prater vi litt me varan åsså. dem bruk å være koseli.. utnom hr. joikabolle å dem andre hermetikkompisan hannes... dem e tong. nestn litt feit... å altfor harde.

æ treng nåt som bare gir mæ nå helt nytt å spennanes... som ikek inkludere ringenes herre på lydbok mens man sitt i senga å parre sokka...

æ treng.... Energi. kanskje et mål? nåt å glæde mæ til å jobbe fram mot..? elelr nå gøy å jobbe med... men d e som å gå tur. d e ikke vits å gå en runde bare for å komme fram hjem igjen. d e på en måte bortkasta. sidn at om man går til nåt (for eksempel skoln) så e d nødvendig å gå for hvis man ikke gjør det kommer man ikke fram.

æ spis knekkebrød til frokost. m ost., hver mårra. *gjesp* æ spis middag hver dag *gjesp* spaghetti e tingen. godt å kjedli. kjempeA4.....

nu kan man jo lure... koffer syns æ at æ e A4? har jo prata m bestevenninna om akkorat d... æ e a4 i mitt liv fordi den siste forandringa i live mitt va når ho slo opp me kjærestn sin i sommer. å d e jo eeeevigheter sidn...

kjærestn min e her enda. han e flink å gjøre live mitt U-A4 igjen.. han tvinge mæ til å krangle litt, å til å gjøre litt andre ting enn bare d æ vanligvis gjør... æ e kjæmpegla for at han e her. han e goest. (altfor snill)

iallefall... nu må æ lage en forandring... en ny ting som æ skal jobbe mot. eller nåt å jobbe me som æ klare å holde interressn oppe for når æ har fådd d til en gang... bruk å drite i ting når d ikek e gøy mer. når dem blir sånn "har jo gjort d en gaaang"

nei.. rutiner e bæsj. Æ skal ALDRI kjede mæ mer igjen. Det e et godt eeh... mars-forsett? ja! hah! kjeder æ mæ så skal æ gjøre nå anna. alltid! å om d ikke e mulig å gjøre nåt anna så skal æ gjøre d kjedlige gøy! d e løsninga foreløpig! hm...

iallefall.. det her blogginlegge kom av at æ har parra sokka idag... d e ikke lovanes... :P

æ e rosaboblerar idag.