Medmennesker

Verden trenger flere medmennesker står det på den ene gensern min. Ja, den gjør det. E mange, mange gang verden trenger mennesker som bryr sæ om mennesker. Probleme e at d e mange som e medmenneskelig med betingelser.

Skal man være medmenneskelig kun mot folk som akkorat har dusja og pussa tennene? Skal man være medmenneskelig kun mot folk som stort sett har tadd dem rette valgan her i livet? Skal man være medmenneskelig kun mot dem som ikke kan nå for at ting e vanskelig for dem? Skal man være medmenneskelig kun når mennesket ikke utfordrer fordomman og forutintatthetan dine? Når skal man være medmenneske?

"Men eg vil leva med deg"

Da va det min tur.

Igår ringte venninna mi å fortalte at kompisn vårres va dø. Ka gjør man da? Kordan svare man å reagere på nå sånt? Æ spør. På grensa til det ekstreme. Koffer? Kordan? Ka?

Tenk å ikke se kor viktig man e? D e grett, man ser kanskje skjeldent det sjøl, men man kan jo tenke sæ kor viktig andre e, å prøve å sette sæ inn i d faktum at man betyr nå sjøl? Tenk å være så langt nede at man ikke ser en eneste vei ut... Det e andre gangen æ prøver å forstå det her, andre gangen e verre å forstå enn første. Første blir man så langt nede sjøl at man ikke vet helt ka man skal gjøre, mens andre gangen da e man litt mer realistisk. iallefall æ klare den her gangen å se at live mitt e ikke over. Ikke enda.

Koffer gjør folk nå sånt? Kordan forestillinger har man om ting når man ikke skjønner nån ting som helst i forhold til å se verdien av sæ sjøl?

Jan Reidar.
Nøtta!
Du va jo dritkul. En kompis som man kunne tulle lammi. Du va gøy. Du va med på sprellan å laga dem litt ekstra. Æ syns det e trist å ikke skulle møte dæ igjen når æ nu en gang sose mæ opp til målselva igjen. Fant fram collagen Linda laga til mæ fra Høgtun. å der va du, på to plassa. i leiligheta mi under han Arne som døde hele tia. Du smilte. Det gjør du ikke nu mere. Nu e du bare ikke. Du e et minne. alt for tidlig ble du det. Æ hadde håpa på en fest til. Med galiano. Med Klomper. Æ flire enda når æ tenker på Klomperr!. du skulle vist det. at du satte spor. Positive merker i live mitt. Koffer ville du ikke lage flere? Koffer ville du ikke være mere?

Takk, Jan. Takk for at du va en del av nåt av det som æ kommer til å huske som det kuleste året i hele live mitt.

Til Jan. Og Hege.
-skulle gjort mere for dokker. Håper det va verdt det.

Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå
alle skritta for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg ve gå de med deg.
Eg ve gå de med deg.


Eg ser du har det vondt,
men eg kan ikkje grina alle
tårene for deg.
Du må grina de sjøl,
men eg ve grina med deg.
Eg ve grina med deg

Eg ser du vil gi opp,
men eg kan ikkje leva
livet for deg.
Du må leva det sjøl.
Men eg ve leva med deg.
Eg ve leva med deg.

Eg ser at du er redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjør død til liv for deg,
eg gjør død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg

Bjørn Eidsvåg

Jordkloden

Siri: i gamledaga trudde dem at jorda va flat

Alexander: jorda VA flat i gamledaga

Siri: nei, dem bare trudde det

Alexander: når dinosauran levde va jorda flat, det va bare en stor magnet som trakk den inn mot midten

Happy Square

I høst va æ på et seminar, E-max nordic. D va en samling av 200 ambisiøse, unge menneska fra Norge, Sverige, Finland å Danmark. Tenkte æ skulle fortelle om den ene kveldn... eller... den ene halvtimen av den ene uka.

På den ene happeningen som va i Örebro slott fant æ en firkant på golve som æ tok bilde av. Den va så søt va mitt innfall akkorat da. Lite viste æ at den firkantn skulle inspirere mæ så masse.

Etter middagen, når d va dansing å networking me høyt tempo sto æ ute på plassn der firkantn bare va støpt inn i golve å va søt... der sto det en fyr... aleina. Ikke en positiv networking aktivitet med andre ord.... så æ gikk bort å sa hei å sånt. Etter en litn stund kommer han med spørsmålet "what makes you happy?" å æ bare måtte tenke mæ litt om. Å når æ tenker så ser æ mæ rundt.

Da kom æ på at æ hadde tadd d bilde av den firkantn så æ sir "that square over there" det syns jo selvfølgeli han va veldig rart... så va liksom ikke den diskusjon så aktiv mere så æ snur spørsmåle tilbake. Å da svare han nå så dypt som "love"... da måtte jo bare æ si at den va dyp... D viste sæ at x'n hannes gjorde han lykkelig å at han hadde kjerlighetssorg.... FLOTT! Tenker æ, den ENESTE person av 200 støkka som e deprimert, å Æ klare å finne menneske.... Det måtte jo gjøres nå med...

Bestemte mæ for å forklare han koffer den firkantn gjorde mæ glad... fikk han me mæ bort å bynte å forklare koffer den inspirerte mæ, for d bilde æ tok va et mood-bilde som æ har sånn at æ kan bruke d som inspirasjon.

Mens æ sto der å pekte i mitt vanlige overengasjerte, lettere energiske mæ på koffer d hjørnet der va så kult, å ka som gjorde hele den her firkantn så fantastisk kul så så æ at han bynte å komme på gli, å d va nestn at et smil kom fram... da tenkte æ, d her KAN jo ikke fungere, må dra den litt lengere... bare litt....

så æ ba han om å gå inn i firkantn... stå inni min "happy square" å liksom kjenne all den positivitetn som den ga. Å han gikk inn... aksom den kunne spise han opp eller nå sånt. Tåa først.... så trødde han liksom inn, helt annspent... åsså ser æ skuldran dætt en halvmeter ned å han bare "yeah, this actually feels quite good" æ va i SJOKK! Mildt sagt. Der har æ klart å få en fyr gla for at æ blei overengasjert i en firkant.

Selvfølgeli, pratsom som æ e så fortalte æ den her historien til ganske mange. Det blei liksom et uttrykk, Happy square. Det som skjedde etter en dag va litt rart... æ innså at æ for alltid kom til å assosiere happy square me nå positivt, å at æ kunne tenkt mæ å ha den me mæ videre, som et symbol på kreativitetn min, engasjementet å entusiasmen.

Nynorsk.. Kven kva kvor?

Æ har en inrømmelse å komme med: i den seinere tid e d blidd tydeli at æ ikke burde ha bestådd nynorskfaget...

Spesielt store problemer har æ m ordan hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor og hvilke....

Æ å kim hadde en lang diskusjon på natta om oversettelse av dm ordan til spynorsk.

Hvem... Kvin? Kven? Ken? Kvem?

Hva... Kva? Ka? Den va kanskje ikke den verste. Har konkludert m at d e who...

Hvor... Kvor? Kvar? Kvir? Kvår?

Hvordan... Kvorleis? Kvosleis? Kvassleis? Kvossn?

Hvorfor... Kvorfor? Kvarfor? Kvirfor? Kvifor? Kverfor? Kvorfor?

Hvilke... Kviskle? Kvaskle? Kvess? Kveskle?

Trur æ kan konkludere me at æ burde ha strøkke...

Kan ett ord da... Ureina. Nån som vet ka d betyr? Nei nei, la dn spynorske mordlista ligge...